Frans av Sales' Jesu-hjerte-fromhet 6: Avslutning

Hjertet som religiøst bilde hos Frans av Sales illustrerer en mystisk teologi. Nærmere bestemt dreier det seg om kjærlighetens dynamikk. Frans av Sales sa selv at kjærligheten er summen av all teologi. [275]Ettersom Golgata er kjærlighetens skole, [276] er det pasjonen som er sentrum for kjærlighetens dynamikk.

Mange av tekstene har et formanende eller pedagogisk preg. Dette gjelder særlig utdragene fra prekenen og fra brevene til Madame de Chantal, og konteksten gjør dermed dette preget naturlig.

Det er ellers ikke uvanlig at mystisk teologi bærer preg av å være veiledning. Å formidle og veilede oppleves som en mulighet til å gi videre noe av det en har mottatt. Dette var et viktig prinsipp for mange av de teologene som påvirket Frans av Sales, blant andre Thomas Aquinas. Under slagordet «Contemplata aliis tradere», [277] var noe av målsetningen bak Thomas’ teologi å formidle frukter fra kontemplasjon.

Selv om ikke all Frans av Sales’ teologi er mystikk, er hans Jesu-hjerte-teologi det, og den har mange trekk felles med Jesu-hjerte-teologien ellers: Den har sitt sentrum på Golgata og Jesu hjerte er blottlagt, såret, åpent og tilgjengelig.

Det er imidlertid et par punkter der Frans av Sales skiller seg fra mange tidligere Jesu hjerte-mystikere. Selv om han nevner det, legger han ikke særlig vekt på de sakramentale aspektene ved Jesu-hjerte-fromheten. Han var ellers svært glad i nattverdens sakrament, noe det er lett å lese fra det følgende sitatet: «...hils ofte den guddommelige Frelsers hjerte som har latt seg dekke av brødets skikkelse for å vise oss sin kjærlighet, for at han skal få forbli i oss og nær våre hjerter, fortrolig og inderlig.» [278] Dette er forøvrig det eneste jeg har funnet som direkte knyttet Jesu hjerte til dette sakramentet i hans skrifter:

Frans av Sales’ Jesu-hjerte-teologi skiller seg dessuten også fra Jesu-hjerte-teologien generelt når det gjelder askese. Såret i hjertet ble gjerne betraktet som et bilde på hvordan Jesus hadde båret alle lidelseshistoriens pinsler. I middelalderen kunne man fra tid til annen møte opptog av flagellanter — fromme troende som pisket seg selv. Dette var ofte et tegn på anger eller et forsøk på å ta Guds vrede for menneskehetens synder på seg selv i stedfortredende lidelse. Dette ble imidlertid også opplevd som en vei til kristuslikhet der man var forenet med ham gjennom å bære fysisk lidelse. Fig. 4 (side 26) kan muligens vise til slik askese.

Frans av Sales er som nevnt mer opptatt av indre askese. Såret i Jesu hjerte blir ikke en oppfordring til ytre askese for ham, men snarere en påminnelse om at vi har fått legedom ved hans sår. [279] I et brev til Jeanne de Chantal kommer Frans med denne bønnen:

Salesiansk virkningshistorie

Bøkene

Når salesiansk spiritualitet fremdeles er et begrep, skyldes dette i stor grad Frans av Sales’ bøker. [281] De var svært populære og hadde stor innflytelse, også på andre teologiske skoler. [282] Den franske skole ble påvirket av Frans av Sales’ skrifter, særlig via Jean Eudes . Deler av Jean Eudes’ bøker var basert på Frans’ i så stor grad at det av og til kan være vanskelig å vite hva som er Eudes’ teologi og hva som er sitater fra Frans av Sales. [283]

Frans’ bøker kommer stadig ut i nye opplag, og de leses av generasjon etter generasjon med stort utbytte. [284] Dette er tydelig fordi den salesianske spiritualiteten som har sitt utspring i disse bøkene fortsatt blomstrer i store deler av verden, blant annet gjennom de salesianske kongregasjonene.

Salesianske kongregasjoner

De salesianske kongregasjonene holder stadig arven fra Frans av Sales levende. Visitasjonen er den eneste av dem han selv var med på å grunnlegge. Den er en rent kontemplativ kongregasjon og finnes i dag i store deler av verden. Det har imidlertid kommet nye skudd på stammen:

Johannes-Bosco-Salesianerene (egentlig Den hellige Frans av Sales’ selskap ) ble grunnlagt i 1859 av presten Johannes Bosco (1815-1888). Dette er en manns-kongregasjon som opprinnelig tok seg av og skolerte foreldreløse gutter, men som i dag driver alle slags skoler. Grunnleggelsen var inspirert av den salesianske spiritualitetens universelle karakter som skulle prege brødrenes liv og guttenes oppdragelse. [285]

Bosco grunnla også en kongregasjon av salesianske søstre, Maria de kristnes hjelps døtre . De driver også skoler. I 1963 var de en av verdens største søsterkongregasjoner med over 17 000 søstre i nesten hele verden. [286]

I 1871 grunnla Louis Alexandre Brisson (1817-1908) [287] Oblatene av den hellige Frans av Sales på oppfordring fra Visitandinnen moder Maria Chappuis (1793-1875). [288] Kongregasjonen består av både prester og legbrødre, og har som formål å leve ut Frans av Sales’ ånd og lære. De finnes i dag i Europa og Amerika og har nettopp grunnlagt en kommunitet i India. [289]

På oppfordring fra moder Maria Chappuis grunnla Brisson også en kongregasjon for kvinner, Oblatsøstrene av den hellige Frans av Sales .[290] Denne kongregasjonen ble grunnlagt i samarbeid med moder Frans av Sales Aviat. Søstrene driver skoler og skaffer husrom for unge kvinner. De driver også retrettvirksomhet.

Den hellige Frans av Sales’ misjonærer ble grunnlagt i Savoy i 1838. Grunnleggeren, Pierre-Marie Mermier (1770-1862), arbeidet hardt for å engasjere menigheten sin. Den hadde vært forsømt lenge, særlig i etterkant av den franske revolusjon. Kongregasjonen ble til i dette arbeidet og viet seg i første rekke til indre misjon. Misjonærene virker fremdeles i Europa, særlig i Frankrike og Sveits. Fra 1845 har de også virket i India der de i dag har en utstrakt virksomhet.

Det finnes også en sammenslutning av legfolk, inspirert av Frans av Sales. Den heter Sønner og døtre av den hellige Frans av Sales . Den har som målsetning å samle og inspirere legfolk som ønsker å leve i den salesianske spiritualiteten.

Jesu-hjerte-fromheten fra Frans av Sales til vår egen tid

Den som førte utviklingen av Jesu-hjerte-fromheten videre i tiden etter Frans av Sales var ingen teolog, men en ekstatiker, Marguerite-Marie Alacoque. Hun var ordenssøster i Visitasjonsordenen som Frans av Sales og Jeanne de Chantal stiftet. [291] I tiden fra desember 1673 til juni 1675 opplever hun fire visjoner der Jesus kom til henne og fortalte om sitt hjerte. [292] Med disse visjonene tok Jesu-hjerte-fromheten en ny retning på mange områder:

Hovedbudskapet i visjonene er at den store kjærlighet som Jesu hjerte viser, er en invitasjon til menneskene til å gjengjelde kjærligheten. Invitasjonen blir oversett og Jesu hjerte blir vanæret. Dette gjelder særlig Jesu hjerte slik det finnes i Jesu legemlige nærvær under brødets skikkelse i alle katolske kirkers tabernakler. Ifølge Marguerite-Maries visjoner sørget Jesus over dette og han ønsket at hun skulle vekke folk til å gjøre bot.

Jesus forklarte videre til Marguerite-Marie at hjertet hans var fylt til bristepunktet av kjærlighet som han ikke fikk avsetning for. Hun skulle hjelpe ham slik at så mange som mulig så den veien som Jesus ønsket at de skulle gå — veien til hans hjerte. Ifølge Marguerite-Marie ønsket han at liturgien skulle brukes til dette: For det første skulle folk oppfordres til å gå oftere til nattverd. [293] For det andre skulle den første fredagen i hver måned være en dag da man mintes hans hjerte slik det led av kjærlighet på korset. På denne dagen skulle så mange som mulig gå til nattverd. For det tredje skulle den første fredagen etter oktaven for Kristi legeme være en årlig Jesu-hjerte-fest.

Men selv om Marguerite-Maries Jesu-hjerte-visjoner bragte mye nytt, er det også lett å finne elementer man kan kjenne igjen fra middelalderens mystikk. Hun forteller: «Han lot meg hvile en lang stund på sitt hellige bryst hvor han viste meg sin kjærlighets vidundere og hans hellige hjertes uforklarlige hemmeligheter...» [294] Litt senere skriver hun:

Her kan man se elementer som både har bibelsk preg og som minner om middelalderens Jesu-hjerte-mystikk: Hun henter kunnskap fra Jesu hjerte mens hun hviler på hans bryst (Joh. 13:23) og hun får sitt hjerte forandret, slik også Katarina av Siena og så mange andre opplevde det.

Videre utvikling

Som nevnt ble Marguerite-Maries visjoner avgjørende for Jesu-hjerte-fromhetens videre utvikling, men det tok tid. Mange var mistenksomme fordi de syntes det virket som om det dreide seg om en helt ny fromhetsretning. Dette var forøvrig epoken for rasjonalitet og opplysning, og Jesu-hjerte-fromheten ble ofte betraktet som sentimentalt føleri. På grunn av den sterke eukaristiske karakteren, ble Jesu-hjerte-fromheten også motarbeidet av Jansenistene.

I det syttende og attende århundre var det imidlertid flere og flere som sluttet seg til såkalte Jesu-hjerte-brorskap, der man arbeidet for denne fromhetsretningens utbredelse. Innen slutten på 1700-tallet fantes det 7000 slike fellesskap. Disse må ha utgjort en betydelig pressgruppe, og i 1865 erklærte Pius IX at den første fredagen etter oktaven for Kristi legeme skulle feires som Jesu-hjerte-fest i hele den katolske kirke.

Etter dette eksploderte utbredelsen. Jesuittene hadde allerede sørget for at Jesu-hjerte-fromheten ble forkynt på deres misjonsmarker, og slik hadde de gjort klart for en verdensomspennende utbredelse. Katolske kirker over hele verden var fylt til trengsel den første fredagen i måneden og tusener på tusener av familier viet sitt hjem til Jesu hjerte. I hundre år var Jesu-hjerte-fromheten en av de mest sentrale og utbredte i den katolske kirke.

I etterkrigstiden har populariteten minket i vesten, antagelig på grunn av vår fornyede tro på rasjonalismen. Denne fromhetsretningen har imidlertid fått nytt fotfeste i teologien: I forordet til en relativt ny bok på området sier Harry G. John: «...å fordype seg i Jesu hjerte er ikke en valgfri fromhetsretning ... for dem som heller subjektivt mot barokk spiritualitet, men en absolutt uunnværlig del av den kristnes indre liv.» [296] Det er mitt håp at Frans av Sales’ tanker på området kan bidra til å gi dagens kristne et meningsfylt forhold til denne fromhetsretningen.

[283] Paul Milcent: Saint John Eudes , ss 28-30. Jean Eudes var disippel av Bérulle og var sentral i den franske skole.

[284] L’Introduction kom i norsk oversettelse i 1892 under tittelen Philothea eller veiledning til et gudfrygtigt liv .

[285] W. Kelley: «Salesians of John Bosco» i K The New Catholic Encyclopedia , bind 12 ss 982-983.

[289] E. J. Carney: «Oblates of St. Francis de Sales» i The New Catholic Encyclopedia , bind 10 ss 613-614.

[290] H. A. Paul: «Oblate Sisters of St. Francis de Sales» i The New Catholic Encyclopedia , bind 10 s 609.

[292] Det som følger, er hovedpunktene i disse visjonene. For en fullstendig gjengivelse, se: Saint Margaret Mary Alacoque: The Autobiography of Saint Margaret Mary Alacoque ss 67-96, og Joseph Stierli: «Die Entfaltung der kirchlichen Herz-Jesu-Verehrung in der Neuzeit» i Stierli ss 144-151.

[294] Saint Margaret Mary Alacoque: The Autobiography of Saint Margaret Mary Alacoque , s 67, min oversettelse.

[295] Saint Margaret Mary Alacoque: The Autobiography of Saint Margaret Mary Alacoque , ss 67-68, min oversettelse.

FRANS AV SALES’ JESU-HJERTE- FROMHET 6: AVSLUTNING

Salesiansk virkningshistorie

Bøkene

Salesianske kongregasjoner

Jesu-hjerte-fromheten fra Frans av Sales til vår egen tid

Videre utvikling

FRANS AV SALES’ JESU-HJERTE-
FROMHET 6: AVSLUTNING