Førstesiden
  Curriculum Vitae
  Pekere

I evangelieteksten til festen for Herrens forklarelse kan vi lese: "På den tid tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem avsides, opp på et høyt fjell. Der ble hans skikkelse forvandlet for øynene på dem, og hans klær ble skinnende hvite så hvite at ingen bleker på jorden kan gjøre maken. Og de så for seg Elija og Moses, som kom og talte med Jesus. Da tok Peter til orde og sa: 'Rabbi, det er godt at vi er her! La oss sette opp tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elija' han visste ikke hva han skulle si, så forferdet var han blitt. Da kom en sky og senket seg over dem, og ut fra skyen lød en røst: 'Dette er min Sønn, han som jeg har kjær. Lytt til ham!' Og med ett, da de så seg omkring, var det ingen andre å se der enn Jesus alene. Men på veien ned fra fjellet gav Jesus dem streng beskjed om ikke å fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. De merket seg dette ordet, men begynte så å drøfte seg imellom hva dette med å oppstå fra de døde skulle bety." (Mark 9, 2-10)

Jesus tar med seg de beste vennene sine og går opp på et høyt fjell. I Bibelen hender ofte spesielle hendelser på fjell: Moses får de ti bud av Gud oppe på Sinai-fjellet (2. Mos 34). Profeten Elija møter Gud på fjellet Horeb (1. Kong 19). Det var også på Horeb at Moses møtte Gud i den brennende tornebusken (2. Mos 3,1ff). Jesus holder bergprekenen på et fjell (Matt 5-7). Han ble korsfestet på Golgata, som også er et lite fjell. Dette er bare noen eksempler. Man kunne nevne mange flere, og de ville alle sammen understreke at når Gud vil lære menneskene noe spesielt viktig, gjør han det ofte på et fjell. Det er flere årsaker til dette; For det første er fjelltoppen det stedet der himmel og jord møtes, og det er dermed et logisk sted å møte Gud. For det andre synes mange at veien mot Gud er som en bratt bakke, som å bestige et fjell. Det krever styrke og utholdenhet, men gleden over å nå toppen er alltid mye større enn slitet i de bratte bakkene.

Oppe på fjellet forandret Jesu skikkelse seg, ja, klærne hans ble til og med forandret. De ble så hvite at ingen i verden kan gjøre tekstiler så hvite. Dette er for å vise at Jesus ikke bare var ren, men att han var uten en flekk. Dette er for å vise at han var helt uten synd. Man kan tenke seg at han i dette øyeblikket ikke var kledt i vanlige klær i det hele tatt, men Guds Lys.

Hvorfor reagerte Jesu beste venner så voldsomt på denne opplevelsen? De kjente jo Jesus så godt. De hadde vandret, spist, sovet, diskutert og kranglet sammen. De visste at han var en mann som dem, og at han var det viktigste mennesket i deres liv. Det de ikke var forberedt på var at han var mer enn det. På fjellet fikk de se at han ikke lignet noe menneske de hadde møtt, for han var mer enn et menneske. Guds stemme fortalte dem at han var Guds sønn. De visste fra før at Jesus var 100% menneske. Nå lærte de at han var 100% Gud. Det er et riktig uvanlig regnestykke, og det er ikke så rart om de ble overrasket.

Jakob og Johannes var målløse, men Peter følte at han burde si noe. Han forsøkte famlende å konversere, kanskje for å skjule sin forvirring, men det han sier blir nærmest meningsløst hverdagslig. Jeg kjenner meg igjen i reaksjonen hans: Han er full av god vilje og gjør så godt han kan, men når man står overfor Gud, er det ikke tilstrekkelig. Peter vil senere svikte Jesus og fornekte ham akkurat når han trenger sin gode venn mest. Gjennom disse opplevelsene lærte han å innse sin egen begrensning, og samtidig lærte han at man ikke skal begrense Guds storhet. Det var en nødvendig lekse å lære for han som skulle være klippen.

Det finnes egentlig ikke noen menneskelig forklaring på det disiplene så på fjellet. Det finnes ingen ord som kan romme det, for det var en visjon av noe som er hinsides menneskelig forstand. Men noe kan vi si: For Peter og vennene hans var Jesus Rabbi, den trygge, snille læreren. På fjellet fikk de så å si kaste et blikk bak sløret. Dette er en parallell til Paulus' speil-lignelse i 1. Kor 13, 12: "Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut." Innerst inne lengter vi alle etter at dette sløret skal løftes, men vi frykter det også, for det er en skremmende opplevelse å få full tilgang til Lyset for oss som lever i mørket, ja, som ofte trives i mørket.