TRYGVE BRAATØY
Trygve Braatøy og endringer i det moderne menneskebilde, hovedfagsoppgave i idéhistorie av Per M. Koch.

Innledning
Innholdsfortegnelse

Forord
Del I: Psykomotorisk fysioterapi, holisme og paradigmeskifter
Del II: Trygve Braatøy, liv og samtid
Del III: Trygve Braatøy,idéhistorisk bakgrunn
Del IV: Trygve Braatøy og det nye menneskebilde

Bibliografi
Litteratur
Søk i oppgaveteksten

PER M KOCH
Per Kochs hjemmeside
aviana.com
Pandia søkeverktøy

FORORD

Det er uvanlig å begynne en hovedoppgave i idéhistorie med en presentasjon av en fysioterapeutisk metode. Det er uvanlig fordi det dreier seg om et emne innenfor naturvitenskap generelt og medisin spesielt, områder som sjelden gjøres til gjenstand for idéhistorisk forskning, og det er uvanlig fordi man normalt ikke regner fysioterapi som et betydelig idéproduserende fag.

Selv mener jeg idéhistoriefaget absolutt bør ta for seg naturvitenskapelige emner, ikke minst fordi det er denne delen av vår tids kultur som i sterkest grad former vårt menneskebilde, det vil si vår oppfatning av hva det vil si å være menneske. Fysioterapien er også en del av dette idéområdet.

Nå risikerer naturligvis en idéhistoriker å trå inn i det vepsebol som kalles faglig stolthet: "Skriv ikke om noe du ikke har greie på!" Mange naturvitenskapsmenn har med rette sett seg lei på populærvitenskapelige forvrengninger av kompliserte saksforhold, og de har derfor trukket seg tilbake til ekspertisens lukkede have, en verden fylt av esoterisk språkbruk og ugjenommtrengelige henvisninger. Skal vi imidlertid ha noe håp om å overvinne noe av den fragmentering og ekstreme spesialisering som preger dagens kulturliv, må en ta sjansen på å bli stukket. Jeg mener at idéhistorikeren burde være spesielt godt skikket i forsøket på få et slikt overblikk som trosser faggrensene.

Heldigvis retter Trygve Braatøy normalt sine arbeider mot flere enn dem som hører til den snevreste fagkretsen. Han er dyktig til å popularisere, uten at stoffet blir banalt eller overfladisk. At han greier dette skyldes ikke minst at han tar seg tid til slike utlegninger. Hovedverket, De nervøse sinn, er på over 600 sider, fylt opp av illustrerende eksempler, historisk bakgrunnsmateriale og fengslende digresjoner. Slik blir hans arbeide en mer takknemlig oppgave for idéhistorisk forskning.

Første siktemål med denne oppgaven er altså å kartlegge de idéhistoriske forutsetningene for Braatøys utvikling av det som i dag kalles psykomotorisk fysioterapi. Jeg har imidlertid ingen forutsetninger for å komme med en faglig kritikk av Braatøys psykiatri. Det er altså ikke min hensikt å avgjøre om Braatøy har rett eller ikke. Utfra den tankegangen jeg vil følge i denne oppgaven, den Kuhnske paradigmemodellen, er det vel i det hele tatt vanskelig å avgjøre om noe i det hele tatt kan sies å være riktig eller galt sett i forhold til "virkeligheten". Det er i hvert fall ikke idéhistorikerens oppgave.

I stedet vil jeg rette et kritisk blikk mot Fritjof Capra og andre New Age -forfatteres bruk av det Kuhnske paradigmebegrep. Dette utgjør den andre dimensjonen i denne oppgaven. Utgangspunktet for denne problemstillingen var at jeg fant sterke likhetstrekk mellom dr. med. Trygve Braatøy og fysioterapeut Aadel Bülow-Hansens psykomotoriske behandling på den ene siden og holistisk eller "alternativ" medisin på den andre. Capra hevder at den nye bølgen av holistisk medisin inngår som en del av et nytt revolusjonerende paradigme som skal avløse det tradisjonelt "cartesiansk-newtonske" verdensbilde. Den holistisk orienterte psykomotoriske behandlingsmetoden ble imidlertid utviklet på Ullevål sykehus på 1940-tallet, lenge før "den alternative livsstil" begynte å fylle bokhandlernes hyller. På bakgrunn av blant annet studiet av Braatøy er jeg derfor blitt overbevist om at svært mye av det som kalles holistisk medisin i dag ikke representerer et paradigmatisk brudd med tradisjonell naturvitenskap. Vi står snarere overfor en utvikling innenfor dette paradigmet. Oppgaven tar sikte på å gi et eksempel på hvordan dette er mulig.

Jeg hadde håpet å få plass til en mer sosiologisk orientert studie i hvordan det var mulig for Braatøy å vinne frem med en holistisk orientert psykiatri og fysioterapi i en tid preget av sterke reduksjonistiske forskningsmetoder. Braatøys menneskebilde bryter nemlig ganske sterkt med det som var vanlig i medisinske forskningsmiljøer på denne tiden. For å oppnå den nødvendige begrensning av oppgavens omfang har jeg imidlertid måttet nøye meg med noen mer generelle betraktninger omkring dette mot slutten av siste del (del IV,6) og ellers spredt rundt om i oppgaven.

Det følgende kan altså primært betraktes som en case-study i vitenskapelig forandring. Sekundært gir det også innblikk i en endring av hele vår kulturs syn på mennesket. Av én delstudie kan man naturligvis ikke trekke generelle konklusjoner eller gi allmenne lover om idéhistorisk utvikling (om noe slikt i det hele tatt er mulig), men den kan gi en korreks til, eventuelt en utdypning av, slike allmenne hypoteser. Denne oppgaven er i så måte spesielt knyttet til Capra og andre New Age -forfatteres forståelse av historien bak den holistiske medisin.

Jeg står naturligvis selv ansvarlig for de feil eller misforståelser som måtte finnes i denne oppgaven. Med dette forbehold vil jeg imidlertid rette en spesiell takk til Trygve Braatøys hustru, Sigrid Braatøy, for at hun tok imot meg og ga meg meget god hjelp. En like spesiell takk går til Braatøys medsammensvorne i utviklingen av psykomotorisk fysioterapi, Aadel Bülow-Hansen, for like uvurdelig hjelp. Videre vil jeg takke fysioterapeut Karin Denstad for en meget håndgripelig innføring i psykomotorisk behandling. Takk også til Jan Helge Solbakk, sekretariatsleder ved Senter for medisinsk etikk, som lot meg få adgang til Braatøys utklippsbøker og som dessuten introduserte meg for von Weizsäckers skrifter. Og takk til overlege Herluf Thomstad for særtrykk av en rekke meget verdifulle artikler. Til sist en spesiell takk til Susanne for korrektur og kommentarer.

Per M. Koch

Blindern, Oktober 1990

TIL TOPPEN AV SIDEN | TIL NESTE SIDE


Presentasjon ved Per Koch. Sist oppdatert 24. februar 1999. © 1999 Per Koch, Oslo. For mer informasjon: send epost til Per Koch per.koch@aviana.com . Disse sidene er designet og kodet av Per Koch på en Apple Macintosh og vises best i Netscape 3.0 eller 4.0.